Autismespekterforstyrrelse og epilepsi

20.10.2022Versjon 1.3

Autismespekterforstyrrelse og epilepsi 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • I tilfeller der det er vanskelig å skille epileptiske anfall fra ”autistisk atferd”, foreslår vi at personen henvises til en spesialavdeling for en diagnostisk avklaring
  • Ved valg av antiepileptikum til denne pasientgruppen foreslår vi å søke å unngå legemidler med negative psykotrope effekter - samt overbehandling

 

Anbefaling: Våre forslag

Dokumentasjon: Svært lav kvalitet. Klinisk erfaring

 

 

Autisme spekter forstyrrelser (ASF) er funnet hos 2-28 % av barn med epilepsi. ASF er således en viktig komorbid tilstand ved epilepsi (1-7), særlig blant barn med epilepsi og utviklingshemning. Ved de tidlig debuterende epileptiske encefalopatiene er det økt risiko for ASF. Omvendt er det blant personer med utviklingshemning og/eller ASF økt forekomst av epilepsi (4).

Epilepsi og ASF kan være forbundet på forskjellige måter. Hos noen kan en felles årsak gi opphav til begge tilstandene, for eksempel ved Fragilt X og Tuberøs sklerose (5), men hos mange er sammenhengen dårlig klarlagt.

 

Epilepsien i denne pasientgruppen er ofte vanskelig å behandle, og mange er svært sensitive for medikamentbivirkninger.

 

Den største diagnostiske utfordringen i denne pasientgruppen er å kunne skille epileptiske anfall fra ”stereotyp autistisk atferd” (8). Eksempelvis kan det reises tvil om årsaken til episodiske fjernheter, stirrende blikk, grimasering, plutselige umotiverte bevegelser eller utbrudd av latter eller sinne. I slike tilfeller bør pasienten henvises til en spesialavdeling for en diagnostisk avklaring.

 

Antiepileptika kan ha psykotrope effekter som kan påvirke autistisk atferd. Dessuten kan enkelte psykofarmaka som brukes i denne pasientgruppen, for eksempel klozapin og olanzapin, senke terskelen for epileptiske anfall.

 

Mange med ASF er svært følsomme for medikamentomlegginger, og det anbefales å bruke god tid på slike bytter. Kombinasjonen av høye doser av så vel antiepileptika som psykofarmaka kan gi betydelige bivirkninger, og det er derfor viktig å unngå overbehandling.

 

Det påhviler dem som har det daglige ansvar for slike pasienter å fange opp epilepsisuspekte anfall, en ev. endring av anfallenes styrke og frekvens samt mulige bivirkninger av behandlingen.

 

Se nivå 1 prosedyre om innleggelse på sykehus– autismevennlig miljø for personer med autismespekter-forstyrrelse.

Referanser 

  1. El Achkar CM, Spence SJ. Clinical characteristics of children and young adults with co-occurring autism spectrum disorder and epilepsy. Epilepsy Behav 2015; 47: 183-90.
  2. Baca CB, Vickrey BG, Caplan R et al. Psychiatric and medical comorbidity and quality of life outcomes in childhood-onset epilepsy. Pediatrics 2011;128: e1532-43.
  3. Russ SA, Larson K, Halfon N. A national profile of childhood epilepsy and seizure disorder. Pediatrics 2012; 129: 256-64.
  4. Amiet C, Gourfinkel-An I, Bouzamondo A et al. Epilepsy in autism is associated with intellectual disability and gender: evidence from a meta-analysis. Biol Psychiatry 2008; 64: 577-82.
  5. Viscidi EW, Triche EW, Pescosolido MF et al. Clinical characteristics of children with autism spectrum disorder and co-occurring epilepsy. PLoS One. 2013; 8: e67797.
  6. Berg AT, Plioplys S, Tuchman R. Risk and correlates of autism spectrum disorder in children with epilepsy: a community-based study. J Child Neurol 2011; 26: 540-7.
  7. Pellock JM. Understanding co-morbidities affecting children with epilepsy. Neurology 2004; 62(5 Suppl 2): S17-23.
  8. Ruud B. Epilepsi og autisme, en utfordrende dobbeltdiagnose.(Fagrapport). Oslo. Møklegaard Print Shop AS. 2013: 19-21.