Om status epilepticus hos barn

24.04.2023Versjon 1.3

Innledning 

Våre anbefalinger bygger hovedsakelig på Akuttveileder i pediatri og internasjonale retningslinjer1234. Denne retningslinjen gjelder for barn eldre enn en måned.

 

Status epilepticus (SE) er vanligvis definert som vedvarende eller gjentatte epileptiske anfall uten restitusjon mellom anfallene med varighet > 30 minutter1. Denne tidsrammen er særlig meningsfull når man skal drøfte komplikasjoner, sekveler og prognose. Fordi generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) sjelden varer mer enn 1-2, maksimalt ca. 5 minutter23, er det i dag enighet om en operasjonell definisjon som for GTK-status avgrenser begrepet til anfallsaktivitet som varer > 5 minutter14. For andre former for SE er tidsrammene dårligere definert 1.

 

Konvulsiv status epilepticus (GTK-SE) er en alvorlig og livstruende tilstand. 10-20 % av barn med epilepsi har minst én episode med SE. Prolongerte feberkramper (febril SE) utgjør omtrent 25 % av tilfellene med SE i barnealderen. Fordi SE er lettest å bryte tidlig i forløpet, er det viktig å behandle raskt med optimale doser benzodiazepiner og raskt gå videre til annen behandling dersom benzodiazepinbehandlingen ikke stopper anfallsaktiviteten. Prognosen ved SE er først og fremst bestemt av årsaken. Det er derfor viktig å identifisere denne, og hvis mulig behandle den. Selv om SE varer flere uker, kan man likevel se at kognitive funksjoner bevares forbausende godt.

Årsaker 

Vanligst er feber, infeksiøs eller autoimmun encefalitt, intoksikasjon, hjernesvulst, akutt sentralnervøs skade, metabolske årsaker (inkl. mitokondriesykdommer/POLG-mutasjon), brå seponering av antiepileptika og progressiv eller statisk encefalopati.

Komplikasjoner  

Kardioarytmier, respirasjonssvikt, blodtrykksfall (utløst av SE og/eller behandlingen), hypoglykemi, acidose og hypertermi kan ses i løpet av en SE-episode. Rabdomyolyse, hjerneødem, kognitiv svikt og i verste fall død kan forekomme ved langvarig SE.

Diagnostikk og utredning  

  • Husk A-B-C! Kontinuerlig overvåking av respirasjon, SpO2, våkenhetsgrad, EKG og BT
  • Rask kontroll av kapillær glukose
  • Vekt (for utregning av medikamentdoser)
  • Blodprøver: syre-base-status, natrium, kalium, klor, ionisert kalsium (eller kalsium + albumin), magnesium, fosfat, hematologi, CRP, ALAT, CK, bilirubin, kreatinin, s-glukose. Alltid måling av serumspeil ved bruk av antiepileptika. Vurdér toksikologiscreening.
  • Hos barn < 6 måneder, ved refraktær SE eller ved mistanke om metabolsk sykdom: ammoniakk, laktat, p-aminosyrer, s-transferrinmønster, U-metabolsk screening. INR, APTT. Kontrollér nyfødtscreening. Vurdér POLG-analyse og i rolig fase spinalpunksjon med laktat, aminosyrer og glukose med samtidig blodprøve til laktat, aminosyrer og glukose. Lav terskel for kontakt med erfaren barnelege ved Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Oslo universitetssykehus (tlf. 23 07 10 48) for diskusjon om ytterligere analyser
  • Spinalpunksjon i rolig fase ved mistanke om encefalitt
  • Ved infeksjonsmistanke: Blodkultur, urindyrkning
  • Akutt cerebral CT tas ved mistanke om traume og vurderes før spinalpunksjon, særlig ved fokale kramper. Cerebral MR gjøres i stabil fase hvis ukjent årsak
  • Hvis mulig: akutt EEG hvis barnet fortsatt ikke er vekkbart etter en time for å utelukke non-konvulsiv SE. På intensivavdeling bør barnet overvåkes med kontinuerlig EEG. Hvis dette ikke er mulig, skal EEG-registreringer gjøres daglig. EEG er viktig også for å avdekke psykogene ikke-epileptiske anfall

Referanser 

1. Akuttveileder i pediiatri, 3. utgave, 2013.
2. ”Clinical features and complications of status epilepticus in children” per februar 2013 og ”Management of status epilepticus in children” per februar 2013 i ”UpToDate” via helsebibliotektet.no
3. Brophy GM, Bell R, Claassen J et al. Guidelines for the evaluation and management of status epilepticus. Neurocrit Care 2012; 17: 3-23.
4. Riviello JJ Jr., Ashwal S, Hirtz D et al. Practice parameter: diagnostic assessment of the child with status epilepticus (an evidence-based review): report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology and the practice Committee of the Child Neurology Society. Neurology 2006; 67: 1542-50.