Takling av pågående enkeltanfall

12.06.2017Versjon 1.1

Observasjon og håndtering av anfall 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

Vi foreslår at man ved et epileptisk anfall bør:

  • Vurdere anfallets alvorlighetsgrad og behov for å ringe 113
  • Registrere situasjon og tidspunkt for anfallet, og ev. forvarsler
  • Observere endring av bevissthetsnivå, respirasjon og hudfarge, bevegelser (tilstivning, rykninger, sidevridning øyebevegelser, automatismer), lyder, tungebitt, avgang av urin eller avføring, endrede sanseinntrykk, autonome eller psykiske symptomer
  • Registrere varighet av anfallet
  • Vurdere behov for anfallskuperende behandling. Se Behandling av status epilepticus hos voksne og Behandling av status epilepticus hos barn
  • Prøve å forhindre skade
  • Sikre frie luftveier
  • Legge personen i stabilt sideleie når anfallet er over (ved tonisk-klonisk anfall) 
  • Tilstrebe ro og trygghet. Skjerme personen
  • Være til stede til anfallet er over og full bevissthet er gjenvunnet
  • Observere bevissthetsnivå og respirasjon jevnlig dersom anfallet går direkte over i søvn

 

Anbefaling: Våre forslag

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Kliniske erfaringer

 

Ved observasjon og håndtering av epileptiske anfall bør man ta utgangspunkt i hver enkelt situasjon og den aktuelle anfallstypen. Håndteringen vil bl.a. avhenge av om anfallet oppstår på sykehus, i en omsorgsbolig eller under andre omstendigheter.  Om det er en kjent epilepsi eller ikke, vil også være av betydning. Det er viktig å sikre frie luftveier. Behovet for å kontakte 113 må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder også behovet for å gi anfallskuperende behandling (1-3).

 

En strukturert anfallsobservasjon og -beskrivelse kan ha betydning for utredning av epilepsisuspekte anfallsfenomener og bidra til korrekt diagnostikk (1,3,4). En angivelse av utviklingen av ulike symptomer kan gi holdepunkter for anfallstype, hvor i hjernen anfallet starter og hvordan den epileptiske aktiviteten sprer seg. Spesifikk opplæring av omsorgspersoner i strukturert anfallsobservasjon er sentralt for å sikre høyest mulig pålitelighet. Bruk av sjekkliste foreslås (4).

Praktisk informasjon 

For informasjon om medikamentell behandling ved langvarige anfall og status epilepticus se Status epilepticus hos voksne og Status epilepticus hos barn

 

Når bør 113 kontaktes?

113 bør kontaktes dersom:

  • Det er et langvarig anfall (generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK) eller anfall av uklar natur som varer > 5 minutter)
  • Et anfall etterfølges av et nytt uten at personen gjenvinner bevisstheten mellom anfallene (status epilepticus)
  • Personen har skadet seg, og skadens alvorlighetsgrad er usikker
  • Personen har anfall i vann, og man mistenker vann i lungene
  • Man er usikker og har behov for veiledning og assistanse

 

Redusert bevissthet?

Ved mistanke om svekket bevissthet under anfall på sykehus, spesielt under EEG- registrering, foreslår vi at følgende spørsmål stilles: (Ja/nei-svar er ikke gjeldende). 

  •  Har du anfall nå, og kan du beskrive hva du kjenner? La personen beskrive eller gå raskt videre hvis uklart svar
  • Kan du fortelle hvor du er nå?
  • Kan du peke på nesen din? Si det først og vis det selv etterpå hvis personen ikke reagerer adekvat
  • Hva er dette? Ta opp en gjenstand og vis. Spør om hva det brukes til hvis personen ikke finner korrekt ord
  • Husk den gjenstanden som jeg viser deg

 

Når anfallet er over:

  • Hva husker du av anfallet? Spør om pasienten kan beskrive hva han/hun merket i starten av anfallet og om han/hun husker hva som ble vist

 

Hva er forvarsler?

Før anfallet bør man være oppmerksom på ev. forvarsler. Det er to typer forvarsler; prodromer og aura

 

Prodromer er symptomer som opptrer timer eller dager før et anfall, gjerne som endring i humør eller atferd. Noen kan beskrive en følelse av at anfall «bygger seg opp».

 

Aura er en subjektiv opplevelse, for eksempel smak, lukt, en ubehagelig følelse i magen eller andre fornemmelser. Dette er egentlig starten på et fokalt anfall med bevart bevissthet.

 

Fokale anfall

Ved fokale anfall med bevart bevissthet er personen våken og vil kunne svare adekvat på spørsmål under hele anfallet. Voksne kan fortelle om hva som skjer, mens barn og utviklingshemmede kan ha vanskelig med å formidle sine opplevelser.

 

Ved fokale anfall med redusert bevissthet bør man ikke hindre bevegelser og handlinger, med mindre det er fare for skade. Vurdér behovet for å skjerme personen. Automatismer er automatiske, formålsløse, gjentatte bevegelser. Det kan være smatting, tygging, vandring uten mål og mening, flytting på gjenstander eller plukking på tøy. Etter anfallet er det vanlig med en reorienteringsfase, og enkelte kan ha behov for ro og hvile. Grunnet redusert bevissthet kan enkelte oppleve tap av kontroll og derfor ha et ønske om å snakke om hva som har skjedd.

 

Generaliserte anfall

Ved atoniske og toniske anfall er det økt risiko for å skade seg. Det er derfor viktig med Skadeforebygging

 

Ved et generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK) kan det også være fare for skader. Legg noe under hodet for å unngå hodeskade. Vurdér behovet for Skadeforebygging. Sørg for frie luftveier og legg personen i stabilt sideleie når anfallet er over. Vurder behovet for å skjerme personen. Husk at tiden på et slikt anfall regnes fra tilstivningen starter til de regelmessige rykningene er over. Sporadiske små rykk eller korte anfall i forkant og etterkant regnes ikke med. Mange vil ha behov for søvn og hvile etter anfallet.

 

Ved absenser vil personen av og til ”miste tråden”.  Det kan være behov for å gjenta beskjeder. Korte, enkle beskjeder fungerer ofte best.

Referanser 

  1. NICE=National Institute for Clinical Excellence ( England and Wales). Clinical guideline 137: The epilepsies: The diagnosis and management of the epilepsies in adults and children in primary and secondary care. 2012.
  2. SIGN=Scottish Intercollegiate Guidelines Network. A national clinical guideline 143: Diagnosis and management of epilepsy in adults. 2015.
  3. Torgrimsen E, Steinsland B. Epilepsi - akuttbehandling til pasienter med epileptiske anfall, Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. 2015.
  4. Clearinghouse.Center for kliniske retningslinjer. Aalborg. Strukturert anfaldsobservation af epileptiske og non epileptiske anfald. 2014.

 

Kunnskapsgrunnlag

Søk og utvelgelse, Takling av pågående enkeltanfall.pdf

PICO Takling av pågående enkeltanfall.pdf