Dessverre er det ved behandling av flere anfalls- og epilepsityper hos barn lite evidens12345678, og våre forslag er derfor hovedsakelig basert på klinisk erfaring og ekspertuttalelser910111213141516. Dessuten må våre anbefalinger og forslag alltid tilpasses den enkelte pasients situasjon (bl.a. kjønn, alder, vekt, epilepsiform, komedikasjon, komorbiditet).
De fleste store randomiserte, kliniske studier av farmakologisk epilepsibehandling er gjort på voksne pasienter. Det er generelt få slike studier av barn, og spesielt er det mangel på studier av farmakologisk behandling av de mange epilepsisyndromene hos barn. Et eksempel er den store og mye siterte SANAD-studien1718. Den omfattet få barn, og spesielt få med en av de vanligste barneepilepsiene, nemlig idiopatisk fokal epilepsi.
Med et såpass svakt kunnskapsgrunnlag er det ikke så underlig at de internasjonale anbefalingene for valg av behandling av barn med epilepsi spriker12345615.
Våre terapianbefalinger omfatter ikke nyfødte. For nyfødte vises det til egne metodebøker.
Bortsett fra behandling av infantile spasmer finnes det for epilepsi blant spedbarn svært lite evidens. En nylig publisert rapport fra ILAE oppsummerer evidens og anbefalinger for behandling av denne pasientgruppen1516.
Hos de fleste barn med epilepsi anbefaler vi å starte anfallsforebyggende behandling etter det andre uprovoserte epileptiske anfallet. Langtidsprognosen endres ikke ved å utsette behandlingen til barnet har hatt sitt andre anfall, mens man reduserer risikoen for overbehandling av de vel 50 % som ikke får mer enn ett anfall1920. Hos noen kan imidlertid epilepsitypen og/eller funn på MR eller EEG indikere høy anfallsrisiko, og det kan da være naturlig å starte behandling etter bare ett anfall. Hos noen barn med sjeldne anfall og/eller for eksempel Rolandisk epilepsi (godartet barneepilepsi med sentrotemporale spikes) kan man vurdere ikke å starte behandling i det hele tatt110.
Dersom behandling er indisert, bør man tilstrebe monoterapi19. Velg først preparater blant 1.valgsalternativene. Med disse oppnås anfallsfrihet hos rundt 60 % av barn med nydiagnostisert epilepsi9. Hvis ingen av disse preparatene har ønsket effekt eller er uegnet, kan 2. valgs-alternativene forsøkes. Først etter to mislykkede monoterapiforsøk bør man vurdere kombinasjonsbehandling. I slike tilfeller må man gjøre en grundig risiko-nytte vurdering og rette oppmerksomheten særlig mot interaksjoner og bivirkninger19. Man bør søke å unngå overbehandling, og hos barn med terapirefraktær epilepsi er som regel en god livskvalitet enda viktigere enn anfallskontrollen9.
Dersom anfallene viser seg å være farmakoresistente, bør man så snart som mulig vurdere muligheten for ikke-farmakologisk behandling (Kirurgi, Vagus nervestimulering, Ketogen diett)1.
Antiepileptika som benyttes bør være godkjent av norske myndigheter
Ved valg av antiepileptikum må man ta hensyn til om de er registert i Norge, på hvilke indikasjoner og for hvilke aldersgrupper (jf. tabell 2). I denne retningslinjen kan noen medikamenter være omtalt under indikasjoner de ikke er godkjent for i Norge. Enkelte av preparatene er ikke registert i Norge. Disse kan fås på registeringsfritak og kan dekkes etter blåreseptordningen etter søknad. Preparatene er merket med *. Den enkelte lege må selv ta ansvaret dersom han/hun velger å bruke preparatet utenfor godkjent indikasjon.
Tabell 2 viser hvilke preparater vi anbefaler som førstevalg ved de forskjellige epilepsi- og anfallsformer hos barn.
Tabell 2. Forslag til førstevalg ved ulike epilepsi- og anfallsformer hos barn
Epileptiske anfall, barn |
Første preparatvalg |
Fokale |
Okskarbazepin, karbamazepin, lamotrigin |
Generaliserte tonisk-kloniske |
Valproat, lamotrigin |
Absenser |
Etosuksimid*, valproat |
Myoklonier |
Valproat, levetiracetam, klonazepam |
Toniske |
Valproat |
Atoniske |
Valproat |
Epilepsiformer, barn |
Første preparatvalg |
West syndrom |
ACTH, prednisolon. Hvis tilgrunnliggende tuberøs sklerose: Vigabatrin |
Dravet syndrom |
Valproat |
Lennox-Gastaut syndrom |
Valproat |
Absensepilepsi |
Etosuksimid*, valproat |
Rolandisk epilepsi |
Hvis medikamentell behandling: Okskarbazepin, karbamazepin, lamotrigin, levetiracetam |
Andre fokale idiopatiske epilepsier |
Okskarbazepin, karbamazepin, lamotrigin, levetiracetam, valproat |
Juvenil myoklon epilepsi |
Valproat. Etter pubertet: Levetiracetam, lamotrigin, topiramat |
*Preparater som ikke er registrert i Norge