Når mistenke epilepsi?

20.10.2022Versjon 1.2

Når mistenke epilepsi? 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Alle med sikre eller suspekte epileptiske anfall bør henvises til utredning i spesialisthelsetjenesten

 

Anbefaling: Sterk.

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill

 

Å få en epilepsidiagnose kan ha alvorlige fysiske, psykososiale og økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig at diagnosen er korrekt. Tidlig i forløpet kan diagnosen være vanskelig å stille med sikkerhet (1), og særlig vanskelig kan det for eksempel være å skille epileptiske anfall fra stereotype atferdsforstyrrelser hos utviklingshemmede.

 

Epilepsi er en klinisk diagnose som baseres på en grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse og enkelte supplerende undersøkelser, spesielt EEG og MR-undersøkelse av hjernen. Det er viktig å presisere at patologiske funn ved EEG og/eller MR ikke er ensbetydende med en epilepsidiagnose, jf. senere. Slike funn må alltid sammenholdes med det kliniske sykdomsbildet (2).

 

 

Epilepsi bør mistenkes hos alle som har anfallsvise nevrologiske fenomener. Det gjelder rene subjektive symptomer og/eller objektive tegn. Særlig episoder som er kortvarige, dvs. under 2-3 minutter, er alltid epilepsisuspekte.

 

Det er viktig å utelukke tilstander som klinisk minner om epilepsi, men som har andre årsaker og som krever en annen behandling.  Nedenfor er listet opp noen slike tilstander som erfaringsmessig kan forveksles med epilepsi.

 

  • Synkoper (besvimelser) av forkjellig slag, bl.a.

            - synkope utløst av ortostatisk hypotensjon

            - miksjonssynkope

            - synkope som er ledd i hjertesykdom

            - synkope som er ledd i blodtap

            - affektanfall hos barn (blå synkope)

            - besvimelser hos barn etter en hodeskade (blek synkope) 

  • Psykogene, ikke-epileptiske anfall
  • Panikkanfall
  • Hyperventilering (overpusting)
  • Transitorisk iskemisk anfall ("drypp")
  • Anfall som er ledd i en søvnforstyrrelse
  • Migrene
  • Hormonelle sykdommer, inkludert diabetes mellitus
  • Refluxsykdom hos barn

 

Et generalisert krampeanfall er det som oftest bringer personen i kontakt med helsevesenet. Et slikt anfall er imidlertid ikke ensbetydende med epilepsi, jf. over. Mindre anfall, slike som absenser, myoklonier og fokale anfall med eller uten svekket bevissthet, gjenkjennes ikke alltid som epileptiske fenomener verken av legfolk eller helsepersonell. Ofte avdekkes slike anfall først etter en nøye utspørring av pasient eller pårørende.

 

Ved utredning og klassifisering av epilepsi benyttes ofte en multiaksial modell (5). Ved epilepsimistanke bør således følgende spørsmål besvares:

  • Er anfallene av epileptisk art?
  • Hvis så, hvilken anfallstype er det?
  • Er anfallene ledd i et epilepsisyndrom?
  • Hva er årsaken til anfallene?
  • Er det tilleggsproblemer av somatisk, nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art?

 

I noen tilfeller kan det være riktig å bruke noe observasjonstid før man stiller en endelig diagnose (6).

Referanser 

  1. Sander JW, Hart YM, Johnson AL et al. National General Practice Study of Epilepsy: newly diagnosed epileptic seizures in a general population. Lancet 1990;336:1267-71.

  2. Herigstad A, Stefansdottir S, Aurlien H. EEG – når og hvordan? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 48-52
  3. Drazkowski JF, Hoerth M. The evaluation of nonepileptic paroxysmal events. In: Casgino GD, Sirven JI (red). Adult Epilepsy. Wiley-Blackwell, Chichester 2011; 99-111.
  4. Brodtkorb E. Common imitators of epilepsy. Acta Neurol Scand 2013; Suppl. (196): 5-10.
  5. Engel J Jr. A proposed diagnostic scheme for people with epileptic seizures and with epilepsy: report of the ILAE Task Force on Classification and Terminology. Epilepsia 2001; 42: 796–803.
  6. Schmidt D. Drug treatment of epilepsy: options and limitations. Epilepsy Behav 2009; 15: 56-65