Når mistenke epilepsi?

Arbeidsgruppens anbefaling:

• Alle med sikre eller suspekte epileptiske anfall bør henvises til utredning i spesialisthelsetjenesten

Anbefaling: Sterk.

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill

Å få en epilepsidiagnose kan ha alvorlige fysiske, psykososiale og økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig at diagnosen er korrekt. Tidlig i forløpet kan diagnosen være vanskelig å stille med sikkerhet1, og særlig vanskelig kan det for eksempel være å skille epileptiske anfall fra stereotype atferdsforstyrrelser hos utviklingshemmede.

Epilepsi er en klinisk diagnose som baseres på en grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse og enkelte supplerende undersøkelser, spesielt EEG og MR-undersøkelse av hjernen. Det er viktig å presisere at patologiske funn ved EEG og/eller MR ikke er ensbetydende med en epilepsidiagnose, jf. senere. Slike funn må alltid sammenholdes med det kliniske sykdomsbildet2.

Epilepsi bør mistenkes hos alle som har anfallsvise nevrologiske fenomener. Det gjelder rene subjektive symptomer og/eller objektive tegn. Særlig episoder som er kortvarige, dvs. under 2-3 minutter, er alltid epilepsisuspekte.

Det er viktig å utelukke tilstander som klinisk minner om epilepsi, men som har andre årsaker og som krever en annen behandling. Nedenfor er listet opp noen slike tilstander som erfaringsmessig kan forveksles med epilepsi.

• Synkoper (besvimelser) av forkjellig slag, bl.a.

- synkope utløst av ortostatisk hypotensjon

- miksjonssynkope

- synkope som er ledd i hjertesykdom

- synkope som er ledd i blodtap

- affektanfall hos barn (blå synkope)

- besvimelser hos barn etter en hodeskade (blek synkope)

• Psykogene, ikke-epileptiske anfall
• Panikkanfall
• Hyperventilering (overpusting)
• Transitorisk iskemisk anfall ("drypp")
• Anfall som er ledd i en søvnforstyrrelse
• Migrene
• Hormonelle sykdommer, inkludert diabetes mellitus
• Refluxsykdom hos barn

Et generalisert krampeanfall er det som oftest bringer personen i kontakt med helsevesenet. Et slikt anfall er imidlertid ikke ensbetydende med epilepsi, jf. over. Mindre anfall, slike som absenser, myoklonier og fokale anfall med eller uten svekket bevissthet, gjenkjennes ikke alltid som epileptiske fenomener verken av legfolk eller helsepersonell. Ofte avdekkes slike anfall først etter en nøye utspørring av pasient eller pårørende.

Ved utredning og klassifisering av epilepsi benyttes ofte en multiaksial modell3. Ved epilepsimistanke bør således følgende spørsmål besvares:

• Er anfallene av epileptisk art?
• Hvis så, hvilken anfallstype er det?
• Er anfallene ledd i et epilepsisyndrom?
• Hva er årsaken til anfallene?
• Er det tilleggsproblemer av somatisk, nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art?

I noen tilfeller kan det være riktig å bruke noe observasjonstid før man stiller en endelig diagnose4.