Anfallsklassifisering

Det finnes mange former for epileptiske anfall. Det er vanlig å klassifisere anfallene i tre hovedgrupper basert på hvordan de ytrer seg klinisk (anfallssemiologi) og EEG-funn under (iktalt) og mellom (interiktalt) anfall12.

Generaliserte epileptiske anfall starter i nervenettverk som omfatter begge hjernehalvdeler. Slike nettverk kan omfatte både subkortikale og kortikale strukturer, men ikke nødvendigvis hele hjernebarken3. Slike anfall subklassifiseres i:

• Generaliserte motoriske anfall:
  • Generalisert tonisk-kloniske anfall (GTK)
  • Kloniske anfall
  • Toniske anfall
  • Myoklonier
  • Atoniske anfall
  • Epileptiske spasmer
• Generaliserte ikke-motoriske anfall:
  • Absenser (typiske, atypiske og andre typer absenser)

Vanligst er tonisk-kloniske anfall, absenser og myoklonier.

Generalisert tonisk-kloniske anfall (GTK) er den mest dramatiske anfallsformen og den anfallstypen folk flest forbinder med epilepsi. Anfallet starter som regel med et plutselig bevissthetstap ledsaget av tilstivning i hele kroppen, ofte med både skrik og tungebitt. Personen stopper å puste og får en lilla hudfarge (tonisk fase). Etter 10-15 sekunder kommer det symmetriske rykninger i hele kroppen (klonisk fase), hvorunder personen puster voldsomt og delvis gjenvinner hudfargen. Noen ganger er det urinavgang. Rykningene avtar gradvis i frekvens og styrke, og anfallet, dvs. den iktale fasen (iktus=anfall), varer sjelden mer enn to minutter. Anfallet er over når den epileptiske aktiviteten opphører i EEG, og personen gjenvinner gradvis bevisstheten, ofte etter en periode med søvn. Personen kan være svært utslått, trett, muskelstøl og noe forvirret i flere timer etter slike anfall.

Myoklonier ytrer seg ved gjentatte korte symmetriske muskelrykninger, ofte bare i armer og /eller overkroppen. Personen kan miste det han/hun har i hendene. Bevisstheten er upåvirket. Myoklonier ses ved flere epilepsisyndromer og er obligat ved juvenil myoklon epilepsi. Dette er en epilepsiform som debuterer i tenårene og ytrer seg ved morgenmyoklonier og enkelte sjeldne tonisk-kloniske anfall.

Atoniske anfall ytrer seg ved et plutselig kortvarig tap av muskeltonus i deler av eller hele kroppen. I stående stilling opptrer gjerne fall. Slike anfall er derfor ofte ledsaget av skader, særlig av hode eller ansikt.

Toniske anfall opptrer ofte om nettene, særlig hos pasienter med Lennox-Gastaut syndromet. De ytrer seg ved tilstivning av deler av eller hele kroppen og gir økt risiko for skader.

Fokale epileptiske anfall starter nettverk av hjerneceller avgrenset til et område i den ene hjernehalvdelen3. Hvordan anfallene ytrer seg klinisk avhenger av hvilke funksjoner det epileptiske nettverket ivaretar. Den enkelte pasient har et temmelig stereotypt anfallsmønster.

Ved fokale anfall kan av og til den epileptiske aktiviteten spre seg til den andre hjernehalvdelen og utvikle seg til et tonisk-klonisk anfall.

Fokale anfall inndeles etter om bevisstheten er redusert eller bevart under anfallet, om anfallstarten er motorisk eller ikke, og om det fokale anfallet sprer seg til et bilateralt tonisk klonisk anfall (1-3):

Fokale motoriske anfall kan starte som:

Automatismer

Fokalt atonisk

Fokalt klonisk

Fokale epileptiske spasmer

Fokale myoklonier

Fokalt tonisk

Hypermotor anfall

Fokale ikke-motoriske anfall kan starte som:

Autonome symptomer

Atferdsstans

Kognitive symptomer

Emosjonelle symptomer

Sensoriske symptomer

1. Fokale anfall med bevart bevissthet (tidligere kalt enkle partielle anfall)

2. Fokale anfall med redusert bevissthet (tidligere kalt komplekse partielle anfall), ofte med ledsagende automatismer, dvs. automatiske, formålsløse handlinger.

3. Fokale anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall

Dette er anfall der det ut fra anfallsbeskrivelse, EEG funn og annen utredning er uklart om det er fokal eller generalisert anfallsstart, eller der man mangler tilstrekkelig informasjon til å kunne klassifisere nærmere (1-3). Disse anfallene kan likevel deles inn i motoriske og ikke-motoriske anfall hvis man har informasjon til å gjøre dette.

Et eksempel er tonisk-kloniske anfall der anfallsstarten ikke er observert slik at man ikke vet om anfallet har generalisert eller fokal start. Ved epileptiske spasmer kan det også noen ganger være vanskelig å vite om det er fokal eller generalisert anfallsstart. Epileptiske spasmer ytrer seg ved plutselige, korte toniske kontraksjoner av aksial og ekstremitetsmuskulatur. Anfallene kommer som oftest i serier. De kan være subtile og kun involvere hodet. Kontraksjonene er saktere enn ved myoklonier og raskere enn ved et tonisk anfall.

Rundt 5-10 % av pasienter med epilepsi, det gjelder både dem med fokale og generaliserte anfall, kan merke på forhånd at det snart kommer et anfall4. Slike forvarsler kan opptre fra 30 minutter til flere dager på forhånd og kan ytre seg svært forskjellig. Særlig fremtredende er svingende humør med irritabilitet, nedstemthet, rastløshet, hodepine eller konsentrasjonsvansker.

Slike forvarsler, som ikke må forveksles med aura, som er første del av et fokalt anfall, er ikke ledsaget av EEG-forstyrrelser.