Psykiske utfordringer

20.10.2022Versjon 1.2

Psykiske utfordringer 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Pasienter med epilepsi og som i tillegg har angst og/eller depresjon bør tilbys en grundig tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten
  • Vi foreslår at behandlingen individualiseres
  • Kognitiv atferdsterapi, psykofarmaka eller skifte av antiepileptisk legemiddel kan være aktuelle behandlingsformer
  • Ved behandlingstrengende depresjon kan SSRI- eller SNRI-preparater trygt brukes uten at disse påvirker anfallsterskelen
  • Som antipsykotikum foreslår vi risperidon 

 

Anbefaling: Våre forslag. Klinisk erfaring

Dokumentasjon: Lav kvalitet

 

Sammenlignet med en generell populasjon er det en overhyppighet av psykiatrisk sykdom og psykososiale vansker hos personer med epilepsi. Slike psykiske plager utgjør en vesentlig tilleggsbelastning og bidrar ikke bare til redusert livskvalitet, men også til at mange med epilepsi blir stående utenfor arbeidslivet (1). Trolig skyldes dette en kompleks blanding av nevrobiologiske og psykososiale forhold (2). Affektive lidelser i form av angst og depresjon ses hyppigst. Prevalensen av slike er funnet å være 20-30 % (3-6).

 

Hos pasienter med dårlig kontrollert epilepsi og depresjon påvirkes livskvaliteten mer av de depressive symptomene enn av anfallsfrekvensen. I tillegg opplever pasienter med depresjon sine anfall som kraftigere og mer plagsomme enn epilepsipasienter uten depresjon. Dessuten er denne pasientgruppen mer utsatt for medikamentbivirkninger (7).

 

Å diagnostisere depresjon, som er den hyppigste komorbiditeten, kan være vanskelig. Både pasient og lege kan oppfatte symptomene som en reaksjon på et liv med uforutsigbare og stigmatiserende anfall, ev. som bivirkninger av behandlingen. Det er derfor en betydelig underrapportering og underbehandling av depresjoner i denne pasientgruppen.

 

Et målrettet psykiatrisk intervju vil kunne gi diagnosen. Imidlertid kan symptomene på affektiv lidelse i epilepsipopulasjonen være noe atypiske sammenlignet med det man ser i den generelle befolkning (7), og spørreskjemaer av typen Neurological disorders depression inventory for epilepsy (NDDI-E), Becks depression inventory (BDI), Hospital anxiety and depression scale (HADS) eller Montgomery and Aasberg depression rating scale (MADRS) kan være nyttig (3,8).

 

 

Ved psykiatriske symptomer hos en pasient med epilepsi bør man først vurdere om disse kan skyldes Bivirkninger av et antiepileptikum. Særlig utsatte for slike bivirkninger er pasienter som bruker levetiracetam, topiramat eller vigabatrin (9). Bytte av legemiddel kan da bedre symptomene, og særlig kan bytte til et antiepileptikum med positive psykotrope effekter (som lamotrigin eller valproat) være et godt valg.

 

Ved behandlingstrengende depresjon hos personer med epilepsi er antidepressiva av typen SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) og SNRI (serotonin-noradrenalinreopptakshemmere) førstevalget. Selv om dokumentasjonen er svak, antas effekten å være like god som hos mennesker uten epilepsi, og de tolereres vanligvis godt uten å senke anfallsterskelen (10).

 

For noen kan kognitiv atferdsterapi (CBT) eller aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) være gode alternativ til medikamentell behandling (11,12).

 

Ved epilepsi-relaterte psykoser bør man spesielt unngå klozapin som kan senke anfallsterskelen. Risperidon derimot, kan trygt brukes (13). Ved alvorlig psykiatrisk lidelse bør pasienten henvises til lokalt psykiatrisk hjelpeapparat.

 

Både antidepressiva og antipsykotika metaboliseres i stort grad i leveren via P-450 systemet. Dette kan gi opphav til Farmakokinetiske interaksjoner med antiepileptika, og dette må man ta hensyn til (14).

 

I en mye omdiskutert meta-analyse fant man økt risiko for suicid ved bruk av antiepileptiske legemidler (15). Det er i dag enighet om at det er flere årsaker til økt suicidalrisiko i denne pasientgruppen (16); først og fremst epilepsien per se, men også komorbid depresjon. Antiepileptika kan også spille en rolle, og etter oppstart av et nytt antiepileptikum bør pasientene få en tett oppfølging.

 

Mange pasienter med kronisk epilepsi har samtidige kognitive vansker, bl.a. med svikt i oppmerksomhet, hukommelse og eksekutive funksjoner (17). Disse vanskene kan komplisere den psykoterapeutiske behandlingen. For eksempel kan det være vanskelig for en person med organiseringsvansker å gjennomføre tanke-eksperimenter i hverdagen, eller for en person med hukommelsesvansker å huske å gjennomføre ”hjemmelekser” eller huske hva som ble tatt opp i forrige terapitime. Dette kan man omgå ved for eksempel å lage strukturerte planer og ev. varsling via telefon, og at forventningene til progresjon over tid bør justeres ved at det planlegges flere terapitimer.

 

Håndtering av kognitive vansker bør i mange tilfeller tas med som et selvstendig mål i terapien, da kognitive vansker i hverdagen kan være et alvorlig hinder for mestring.

Referanser 

  1. Kanner AM, Barry JJ., Gilliam F et al. Anxiety disorders, subsyndromic depressive episodes, and major depressive episodes: do they differ on their impact on the quality of life of patients with epilepsy? Epilepsia 2010; 51: 1152-8.
  2. Kerr MP, Mensah S, Besag F et al. International consensus clinical practice statements for the treatment of neuropsychiatric conditions associated with epilepsy. International League Against Epilepsy Commission on the Neuropsychiatric Aspects of Epilepsy. Epilepsia 2011; 52: 2133-8.
  3. Henning O, Nakken KO. Epilepsi og depresjon. Tidsskr Nor Legeforen. 2011; 131: 1298-301.
  4. Beyenburg S, Mitchell AJ, SchmidtD et al. Anxiety in patients with epilepsy: systematic review and suggestions for clinical management. Epilepsy Behav 2005; 7: 161-71.
  5. Ekinci O, Titus JB, Rodopman AA et al. Depression and anxiety in children and adolescents with epilepsy: prevalence, risk factors, and treatment. Epilepsy Behav 2009; 14: 8-18
  6. Hoppe C, Elger CE. Depression in epilepsy: a critical review from a clinical perspective. Nat Rev Neurol 2011; 7: 462-72.
  7. Cramer JA, Blum D, Reed M et al. The influence of comorbid depression on seizure severity. Epilepsia 2003; 44; 1578-84.
  8. Gilliam FG, Barry JJ, Hermann BP et al. Rapid detection of major depression in epilepsy; a multicenter study. Lancet Neurol 2006; 5: 399-405.
  9. Lee JJ, Song HS, Hwang YH et al. Psychiatric symptoms and quality of life in patients with drug-refractory epilepsy receiving adjunctive levetiracetam therapy. J Clin Neurol 2011; 7: 128-36.
  10. Barry JJ, Ettinger AB, Friel P et al. Consensus statement: The evaluation and treatment of people with epilepsy and affective disorders. Epilepsy Behav 2008; 13: 1-29.
  11. Dewhurst E, Novakova B, Reuber M.  A prospective service evaluation of acceptance and commitment therapy for patients with refractory epilepsy. Epilepsy Behav 2015; 46: 234-41.
  12. Lundgren T, Dahl J, Melin L et al. Evaluation of acceptance and commitment therapy for drug refractory epilepsy: a randomized controlled trial in South Africa--a pilot study. Epilepsia 2006; 47: 2173-9.
  13. Kanner AM. The use of psychotropic drugs in epilepsy: What every neurologist should know. Seminars in neurology, 2008; 28: 379-88.
  14. Mula M, Monaco F, Trimble MR. Use of psychotropic drugs in patients with epilepsy: interactions and seizure risk. Expert Rev. Neurotherapeutics 2004; 4: 953-64.
  15. Hesdorffer DC, Kanner AM. The FDA alert on suicidality and antiepileptic drugs: Fire or false alarm? Epilepsia 2009; 50: 978-86.
  16. Mula M, Bell GS, Sander JW. Suicidality in epilepsy and possible effects of antiepileptic drugs. Cur Neurol Neurosci Rep 2010; 10: 327-32.
  17. Samarasekera SR, Helmstaedter C, Reuber M. Cognitive impairment in adults with epilepsy: The relationship between subjective and objective assessments of cognition. Epilepsy Behav 2015; 52: 9-13.