Tilleggsvansker hos barn

20.10.2022Versjon 1.2

Tilleggsvansker hos barn 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Hos barn og unge med epilepsi er det økt forekomst av lærevansker samt psykiske og atferdsmessige problemer. Vi foreslår at det bør være lav terskel for pedagogisk og nevropsykologisk utredning av slike vansker
  • Ved funn av slike tilleggsvansker må barn og unge sikres tilrettelegging og oppfølging i barnehage og skole
  • Behandlingen bør følge vanlige behandlingsprinsipper for slike vansker
  • Hos barn som i tillegg til epilepsi har behandlingstrengende ADHD, kan sentralstimulerende medikamenter brukes

 

Anbefaling: Våre forslag

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill

 

Hos barn og unge med epilepsi er det økt forekomst av lærevansker samt psykiske og atferdsmessige problemer sammenlignet med den generelle befolkningen (1-6). Opptil halvparten av barn med epilepsi har atferdsmessige og/eller kognitive vansker allerede ved anfallsdebut (1). Psykopatologi finnes hos 16-77 % av barn med epilepsi, og kognitive vansker og lærevansker ses hos opptil 57 %. Forekomsten varierer mye avhengig av metoder for diagnostisering og hvilken populasjon som er undersøkt (2-5).

 

Barn med alvorlige epilepsi har hyppigere forekomst av kognitive problemer, atferdsforstyrrelser og autistiske trekk. Også blant barn med normal utvikling og lettere epilepsiformer er det funnet økt forekomst av lærevansker og psykiske problemer. Hyppigst ses angst, depresjon, atferds-, oppmerksomhets-, språklige- og hukommelsesvansker (2). Slike tilleggsvansker er vist å ha en negativ innvirkning på barnas helse og livskvalitet (4, 7-9), faktisk også på deres psykososiale situasjon som voksen (10-14). Dette understreker viktigheten av å fange opp, tilrettelegge for og behandle slike vansker, noe som kan være utfordrende. Studier har vist både underdiagnostikk og underbehandling. Se også Pedagogisk oppfølging og Autismespekterforstyrrelse og epilepsi.

 

 

Barn med epilepsi har 3-5 ganger økt risiko for ADHD, som er en av de vanligste komorbide tilstandene (2-6,15). Disse barna har noe oftere uoppmerksomhetstypen av ADHD enn barn uten epilepsi. Barn med ADHD og epilepsi bør behandles som andre barn med ADHD, med tilrettelegging og ev. medikamentell behandling. De aller fleste kan, ved indikasjon, behandles med sentralstimulerende medikamenter uten at dette påvirker anfallssituasjonen negativt, men ved oppstart bør det følges med på anfallssituasjonen, særlig hvis denne er ukontrollert (16-19).

 

Eldre barn og ungdom har som voksne med epilepsi en økt forekomst av angst og depresjon (2,5,15).

 

Barn med epilepsi og nevnte tilleggsvansker bør utredes og behandles som andre barn med slike vansker. Fordi slike vansker er såpass hyppig blant barn med epilepsi, bør det være lav terskel for henvisning til nevropsykologisk utredning. Utrednings-, oppfølgings- og behandlingsprinsippene er som hos andre barn med slike vansker, men man bør ved valg av behandling ta hensyn til risiko for Farmakokinetiske interaksjoner og medikament Bivirkninger (1,2).

Referanser 

  1. Wilson SJ, Baxendale S, Barr W et al. Indications and expectations for neuropsychological assessment in routine epilepsy care: Report of the ILAE Neuropsychology Task Force, Diagnostic Methods Commission, 2013-2017. Epilepsia 2015; 56: 674-81.
  2. Lin JJ, Mula M, Hermann BP. Uncovering the neurobehavioural comorbidities of epilepsy over the lifespan. Lancet 2012; 380: 1180-92.
  3. Plioplys S, Dunn DW, Caplan R. 10-year research update review: psychiatric problems in children with epilepsy. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2007; 46: 1389-402.
  4. Baca CB, Vickrey BG, Caplan R et al. Psychiatric and medical comorbidity and quality of life outcomes in childhood-onset epilepsy. Pediatrics 2011;128: e1532-43.
  5. Russ SA, Larson K, Halfon N. A national profile of childhood epilepsy and seizure disorder. Pediatrics 2012; 129: 256-64.
  6. Rodenburg R, Stams GJ, Meijer AM et al. Psychopathology in children with epilepsy: a meta-analysis. J Pediatr Psychol 2005; 30: 453-68.
  7. Reilly C, Atkinson P, Das KB et al. Factors associated with quality of life in active childhood epilepsy: a population-based study. Eur J Paediatr Neurol 2015; 19: 308-13.
  8. Ferro MA. Risk factors for health-related quality of life in children with epilepsy: a meta-analysis. Epilepsia 2014; 55: 1722-31.
  9. Sherman EM, Slick DJ, Connolly MB et al. ADHD, neurological correlates and health-related quality of life in severe pediatric epilepsy. Epilepsia 2007; 48: 1083-91.
  10. Jalava M, Sillanpaa M, Camfield C et al. Social adjustment and competence 35 years after onset of childhood epilepsy: a prospective controlled study. Epilepsia 1997; 38: 708-15.
  11. Chin RF, Cumberland PM, Pujar SS et al. Outcomes of childhood epilepsy at age 33 years: a population-based birth-cohort study. Epilepsia 2011; 52: 1513-21.
  12. Sillanpaa M, Jalava M, Kaleva O et al. Long-term prognosis of seizures with onset in childhood. N Engl J Med 1998; 338: 1715-22.
  13. Geerts A, Brouwer O, van Donselaar C et al. Health perception and socioeconomic status following childhood-onset epilepsy: the Dutch study of epilepsy in childhood. Epilepsia 2011; 52: 2192-202.
  14. Camfield PR, Camfield CS. What happens to children with epilepsy when they become adults? Some facts and opinions. Pediatr Neurol 2014; 51: 17-23.
  15. Davies S, Heyman I, Goodman R. A population survey of mental health problems in children with epilepsy. Dev Med Child Neurol 2003; 45: 292-5.
  16. Gross-Tsur V, Manor O, van der Meere J et al. Epilepsy and attention deficit hyperactivity disorder: is methylphenidate safe and effective? J Pediatr 1997; 130: 670.
  17. Baptista-Neto L, Dodds A, Rao S et al. An expert opinion on methylphenidate treatment for attention deficit hyperactivity disorder in pediatric patients with epilepsy. Expert Opin Investig Drugs 2008; 17: 77-84. Review.
  18. Parisi P, Moavero R, Verrotti A et al. Attention deficit hyperactivity disorder in children with epilepsy. Brain Dev 2010; 32: 10-6.
  19. Hamoda HM, Guild DJ, Gumlak S et al. Association between attention-deficit/hyperactivity disorder and epilepsy in pediatric populations. Expert Rev Neurother 2009; 9: 1747-54.