Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Våre forslag
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill
Hos barn og unge med epilepsi er det økt forekomst av lærevansker samt psykiske og atferdsmessige problemer sammenlignet med den generelle befolkningen123456. Opptil halvparten av barn med epilepsi har atferdsmessige og/eller kognitive vansker allerede ved anfallsdebut1. Psykopatologi finnes hos 16-77 % av barn med epilepsi, og kognitive vansker og lærevansker ses hos opptil 57 %. Forekomsten varierer mye avhengig av metoder for diagnostisering og hvilken populasjon som er undersøkt2345.
Barn med alvorlige epilepsi har hyppigere forekomst av kognitive problemer, atferdsforstyrrelser og autistiske trekk. Også blant barn med normal utvikling og lettere epilepsiformer er det funnet økt forekomst av lærevansker og psykiske problemer. Hyppigst ses angst, depresjon, atferds-, oppmerksomhets-, språklige- og hukommelsesvansker2. Slike tilleggsvansker er vist å ha en negativ innvirkning på barnas helse og livskvalitet4789, faktisk også på deres psykososiale situasjon som voksen1011121314. Dette understreker viktigheten av å fange opp, tilrettelegge for og behandle slike vansker, noe som kan være utfordrende. Studier har vist både underdiagnostikk og underbehandling. Se også Pedagogisk oppfølging og Autismespekterforstyrrelse og epilepsi.
Barn med epilepsi har 3-5 ganger økt risiko for ADHD, som er en av de vanligste komorbide tilstandene2345615. Disse barna har noe oftere uoppmerksomhetstypen av ADHD enn barn uten epilepsi. Barn med ADHD og epilepsi bør behandles som andre barn med ADHD, med tilrettelegging og ev. medikamentell behandling. De aller fleste kan, ved indikasjon, behandles med sentralstimulerende medikamenter uten at dette påvirker anfallssituasjonen negativt, men ved oppstart bør det følges med på anfallssituasjonen, særlig hvis denne er ukontrollert16171819.
Eldre barn og ungdom har som voksne med epilepsi en økt forekomst av angst og depresjon2515.
Barn med epilepsi og nevnte tilleggsvansker bør utredes og behandles som andre barn med slike vansker. Fordi slike vansker er såpass hyppig blant barn med epilepsi, bør det være lav terskel for henvisning til nevropsykologisk utredning. Utrednings-, oppfølgings- og behandlingsprinsippene er som hos andre barn med slike vansker, men man bør ved valg av behandling ta hensyn til risiko for Farmakokinetiske interaksjoner og medikament Bivirkninger12.