Anfallsutløsende faktorer

12.06.2017Versjon 1.1

Anfallsutløsende faktorer 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Vi oppfordrer alle personer med epilepsi og deres pårørende til å identifisere faktorer som kan forsterke anfallstendensen for derved å minimalisere eller helst unngå slike faktorer gjennom justeringer i levesettet

 

Anbefaling: Våre forslag

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill

 

Anfallstendensen hos personer med epilepsi varierer over tid. Grunnene til dette vet vi ikke sikkert, men både dyreforsøk og klinisk erfaring viser at anfallsterskelen kan påvirkes av både interne og eksterne faktorer. Eksempler på interne er søvnrelaterte, metabolske- og hormonelle faktorer, mens eksempler på eksterne er alkohol og flimrende lys (1,2). Erfaring viser at det er store individuelle variasjoner når det gjelder hva som påvirker anfallene, og faktisk kan det også variere hos samme person over tid. Ofte ses gjennombruddsanfall hos personer som utsetter seg for flere slike faktorer samtidig. Typisk er en ungdom som i forbindelse med festing 1) inntar store kvanta alkohol, 2) pådrar seg søvnmangel og 3) glemmer å ta epilepsimedisinene.

 

De fleste kliniske studier på dette feltet bygger på åpne eller lukkede spørreskjemaer utfylt av pasientene selv, med de begrensninger det innebærer. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

 

Majoriteten av personer med epilepsi (> 50 %) angir at de kan identifisere en eller flere anfallsprovoserende faktorer (2,3-9). Hyppigst er emosjonelt stress (22 %) og søvnmangel (14 %) (2). Andre angir at menstruasjon, medisinforglemmelse, tretthet, feber eller alkohol virker anfallsfremkallende. Rundt 5 % er særlig følsomme for flimrende lys (2,5,7-9).

 

Refleksepilepsi er en betegnelse på epilepsier der anfallene utløses av spesifikke sansestimuli eller kognitiv aktivitet. Eksempler er flimrende lys (15-25 Hz), lyder, lukt, berøring, lesing, regning, tygging og varm dusj. Disse pasientene utgjør en liten subgruppe av epilepsipopulasjonen (10).

 

 

Kanskje er pasienter med generalisert epilepsi mer sårbare for søvnmangel og flimrende lys enn dem med fokal epilepsi, mens det omvendte er tilfelle med menstruasjon (2,11).

 

Av mer sjeldne rapporterte anfallsprovoserende faktorer nevnes obstipasjon, hard fysisk aktivitet, hypoksi (fjellturer over 2-3 000 moh.), hypotyreose, væske- og elektrolyttforstyrrelser, hypoglykemi, væromslag og enkelte legemidler (4,12-14).

 

Kunnskap om faktorer som senker anfallsterskelen er viktig fordi mange pasienter selv kan bidra til å bedre anfallskontrollen. For noen er det bare snakk om små justeringer i levesettet, slik som å huske å ta medisinene regelmessig, få nok søvn og unngå stresstopper. Vi vet at noen velger ikke å delta i aktiviteter av frykt for at det virker anfallsprovoserende. Gjennom å kartlegge hva som utløser anfall kan trolig mange unngå unødige begrensninger i hverdagen.

 

En mye sitert studie av Aird viste at 17 % av 500 pasienter med terapiresistent epilepsi ble nærmest anfallsfrie etter å ha lagt om livsstilen (15).

Referanser 

  1. Wolf P. From precipitation to inhibition of seizures: rationale of a therapeutic paradigm. Epilepsia 2005; 46(Suppl 1): 15-6.
  2. Nakken KO, Solaas MH, Kjeldsen MJ et al. Which seizure-precipitating factors do people with epilepsy most frequently report? Epilepsy Behav 2005; 6: 85-9.
  3. Panayiotopoulos CP, Obeid T, Tahan AR. Juvenile myoclonic epilepsy: a 5-year prospective study. Epilepsia 1994; 35: 285-96.
  4. Spatt J, Langbauer G, Mamoli B. Subjective perception of seizure precipitants: results of a questionnaire study. Seizure 1998; 7: 391-5.
  5. Spector S, Cull C, Goldstein LH. Seizure precipitants and perceived self control of seizures in adults with poorly-controlled epilepsy. Epilepsy Res 2000; 38: 207-16.
  6. da Silva Sousa P, Lin K, Garzon E et al. Self-perception of factors that precipitate or inhibit seizures in juvenile myoclonic epilepsy. Seizure 2005; 14: 340-6.
  7. Lunardi Mdos S, Sukys-Claudino L, Guarnieri R et al. Seizure precipitants and inhibiting factors in mesial temporal lobe epilepsy. J Neurol Sci 2011; 308: 21-4.
  8. Balamurugan E, Aggarwal M, Lambda A et al. Perceived trigger factors of seizures in persons with epilepsy. Seizure 2013; 22: 743-7.
  9. Chowdhury RN, Hasan MH, Rahman KM et al. Precipitating factor of seizure in epilepsy: experience in a tertiary care hospital. MMJ 2014; 23: 56-61.
  10. Tudor I. Electroclinical study of the epileptic seizure trigger factors. RevRoumMedNeurolPsychiat 1975; 3: 205-15.
  11. Bauer J, Saher MS, Burr W et al. Precipitating factors and therapeutic outcome in epilepsy with generalized tonic-clonic seizures. Acta Neurol Scand 2000; 102: 205-8.Kurt S, Cevik B, Aksoy D et al. Reflex epilepsies: Ten-year experience of a single referral center. Turkiye Klinikleri J Med Sci 2013; 33: 1360-5.
  12. Maa EH. How do you approach seizures in the high altitude traveler? High Altitude Med Biol 2011; 12: 13-9.
  13. McLeod JG. The mechanism of seizure discharge. Bull Post Grad Comm Med Univ Sydney 1964; 25: 69-70.
  14. Aird RB. The importance of seizure-inducing factors in the control of refractory forms of epilepsy. Epilepsia 1983; 24: 567-83.

 

Kunnskapsgrunnlag

Søk og utvelgelse, Anfallsutløsende faktorer.pdf

PICO Anfallsutløsende faktorer.pdf