I faglitteraturen opererer man med ’epilepsy only’ og ’epilepsy plus’.
Begrepet ’epilepsy plus’ benyttes hos nær halvparten av pasientgruppen fordi de har tilleggsproblemer av somatisk/nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art1. Den underliggende hjernesykdom eller -skade kan føre til også andre problemer enn anfall. Vanligst er utviklingshemning som ses hos ca. 40 % blant barn med epilepsi og hos ca. 20 % blant voksne2. Motoriske vansker som følge av cerebral parese ses hos ca. 22 % blant barn med epilepsi og hos ca. 9 % av voksne3. Dessuten er det en overhyppighet av ADHD blant barn med epilepsi4.
Psykiske og psykiatriske vansker, særlig angst og depresjon, er hyppig blant både barn og voksne med epilepsi456. Slike problemer kan dels ha et organisk grunnlag, dels skyldes behandlingen, og dels vanskene med å måtte leve med en uforutsigbar og stigmatiserende anfallssykdom7.