Ytelser og tjenester (oppdatert høst 26)
Ytelser og tjenester
Det bør foretas en kartlegging av pasientens behov for ytelser og tjenester fra kommune og NAV med bakgrunn i den enkeltes sykdoms- og livssituasjon
Legeerklæring som vedlegges søknader bør inneholde en tydelig beskrivelse av konsekvensene epilepsien har gitt, og hvordan dette fører til behov for den aktuelle ytelsen eller tjenesten
Vurdering av behov for ytelser og tjenester
Klinisk erfaring viser at en vanskelig anfallssituasjon, bivirkninger av medikamenter og tilleggsutfordringer som følge av epilepsi kan påvirke flere sider av personens livssituasjon. Det kan eksempelvis ha betydning for:
arbeid og utdanning
økonomi
sosialt liv og fritidsaktiviteter
fysisk og psykisk kapasitet
praktiske oppgaver i hjemmet
forhold i familien
transport
Helse- og omsorgstjenesten i kommunen og NAV tilbyr ulike tjenester og støtteordninger som kan være aktuelle for personer med epilepsi og bidra til å bedre deres livssituasjon.
Epilepsidiagnosen alene utløser ikke slike rettigheter. Det er konsekvensene av epilepsien og eventuelle tilleggstilstander og den enkeltes behov som kan utløse rett til ytelser eller tjenester.
Aktuelle fagpersoner og instanser som kan gi informasjon, veiledning eller bistand, er blant annet:
NAV-veileder ved lokalt NAV-kontor
kommunens helse- og omsorgstjeneste, tildelingskontor/tjenestekontor
koordinerende enhet i kommunen
fastlege
ergoterapeut og fysioterapeut
helsestasjon
hjemmesykepleie
psykisk helse- og rustjeneste
sosionom eller annet helsepersonell ved sykehus
rådgivningstjenester i skole eller utdanningsinstitusjon
Avhengig av den enkeltes behov kan det være aktuelt å søke om tjenester eller ytelser som praktisk bistand/hjemmehjelp, opplæring og veiledning, støttekontakt, avlastning,ledsagerbevis,omsorgsstønad, TT-kort, grunnstønad, hjelpestønad, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller ulike arbeidsrettede tiltak gjennom NAV.
Vår erfaring er at mange personer med epilepsi opplever det som utfordrende å orientere seg i hvilke tilbud som finnes, hvilke ytelser og tjenester de kan ha rett på, og hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Det er derfor viktig at personer med epilepsi og deres pårørende får informasjon, råd og veiledning fra relevante fagpersoner og instanser så tidlig som mulig.
Personens helhetlige behov for bistand bør kartlegges og avklares så tidlig som mulig. Det bør foretas en individuell vurdering av behovene ved å kartlegge hvordan vedkommende fungerer i hverdagen, og om epilepsien har fått konsekvenser som medfører behov for ytelser eller tjenester fra NAV og/eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hjelpebehovet kan endre seg over tid, noe som innebærer at ny kartlegging bør foretas med jevne mellomrom.
Pasienter og brukere har rett til informasjon som er tilpasset deres individuelle forutsetninger, slik at de kan forstå innholdet og betydningen av informasjonen som gis.1 Kommunen og NAV skal innenfor sine ansvarsområder gi informasjon, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Dersom en person henvender seg til feil instans, skal kommunen eller NAV så langt som mulig veilede vedkommende videre til riktig tjeneste eller myndighet.123 Tjenestetilbudet skal videre, så langt som mulig, utformes i samarbeid med pasienten eller brukeren, og det skal legges stor vekt på vedkommendes synspunkter ved planlegging og gjennomføring av tjenestene.1
Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser har rett til å få tilbud om koordinator og individuell plan (IP).142 Formålet er å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud gjennom samarbeid mellom relevante tjenesteytere.142 En individuell plan kan være særlig nyttig for personer med epilepsi som har behov for oppfølging fra flere tjenester over tid, for eksempel fastlege, spesialisthelsetjeneste, NAV, skole, arbeidsgiver og kommunale helse- og omsorgstjenester. Planen skal bidra til å tydeliggjøre personens mål, ressurser og behov for tjenester, samt avklare ansvar, tiltak og hvordan oppfølgingen skal koordineres mellom de ulike tjenestene. Koordinatoren skal bidra til å sikre helhetlig oppfølging, samordning av tjenestene og nødvendig fremdrift i arbeidet med individuell plan, og kan være et fast kontaktpunkt for personen og eventuelt pårørende. Pasienten kan selv be kommunen om å vurdere behovet for koordinator og individuell plan. Kommunen har ansvar for å vurdere behovet for koordinator og oppnevne koordinator dersom vilkårene er oppfylt.
Legeerklæring
Mange søknader om ytelser og tjenester krever legeerklæring. Kunnskapen om epilepsi varierer blant saksbehandlere i helse- og omsorgstjenesten og NAV. For at søknaden skal kunne vurderes på et best mulig grunnlag, er det derfor viktig at søknaden og legeerklæringen gir en konkret beskrivelse av personens symptomer, funksjonsnivå og hjelpebehov. En utfyllende og godt begrunnet dokumentasjon kan være avgjørende for om søknaden innvilges. Erfaring viser at en diagnose alene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovet for tjenester eller ytelser.
Praktisk informasjon
Informasjon om aktuelle rettigheter, tjenester og støtteordninger finnes på:
Den enkeltes kommunes hjemmeside
Norsk Epilepsiforbund: https://www.epilepsi.no
NAV: https://www.nav.no
Helsenorge, koordinator og individuell plan: https://www.helsenorge.no
Helsedirektoratet, informasjon om koordinator og individuell plan: https://www.helsedirektoratet.no
Ta gjerne e-læringen Epilepsi, sosiale konsekvenser - tjenester og ytelser
Se også brosjyren Epilepsi og muligheter i hjelpeapparatet som er utarbeidet av ergoterapeutene og sosionomene fra SSE i samarbeid med epilepsiforbundet.https://www.epilepsi.no/nettbutikk/brosjyrer/epilepsi-og-muligheter-i-hjelpeapparatet/[epilepsi.no]
