Vagus nervestimulering (oppdatert høst 2026)

Hva er vagus nervestimulering?

Vagus nervestimulering (VNS) ble introdusert rundt 1990 og er nå en etablert behandlingsform for pasienter med legemiddelresistent epilepsi. 1 På verdensbasis har > 130 000 pasienter blitt behandlet med VNS de siste 30 år. Behandlingen innebærer at en liten pacemakerlignende stimulator blir implantert øverst i venstre brystvegg. Stimulatoren har en tynn elektrisk ledning som festes til den venstre vagusnerven på halsen som derved kan stimuleres elektrisk. Stimulatoren stilles inn slik at nerven får en intermitterende stimulering.

I tillegg utstyres pasient og eventuelt pårørende med en magnet som ved å gi ekstra stimulering av nerven kan stoppe utviklingen av et begynnende anfall hos noen. 2 Man kan midlertidig stoppe stimuleringen ved å plastre magneten over stimulatoren, f.eks. i forbindelse med korsang, undervisning, taler og lignende. Stimuleringen starter opp igjen automatisk når man fjerner magneten. 3

AspireSR (modell 106) introduserte responsiv (autostimulering) ved hjelp av sensorer som registrerer pulsøkning under anfall og utløser ekstra stimulering for å avbryte dem. 45De nyeste SenTiva-modellene har samme mulighet. I tillegg kan disse registrere kroppsposisjon og evt opptredende lavt puls i sammenheng med anfall, og de kan også ha ulike innstillinger for dag og natt.6

VNS ble godkjent som behandling for legemiddelresistent  epilepsi etter at randomiserte kontrollerte studier (RCT) viste anfallsreduserende effekt. 78 VNS er i Norge kun godkjent for behandling av epilepsi. VNS kan tilbys pasienter (både barn og voksne) med legemiddelresistent epilepsi, både fokal og generalisert, som ikke er egnet for epilepsikirurgi eller ikke blir anfallsfri etter kirurgi.

Etter initial godkjenning basert på to randomiserte kontrollerte studier er effekten av VNS ved fokal epilepsi undersøkt i ytterligere tre RCT-er. 7891011 Studiene viser en moderat, men statistisk signifikant reduksjon i anfallsfrekvens, med gjennomsnittlige reduksjoner på om lag 25–35 % ved høystimulering sammenlignet med lav stimulering eller beste medisinske behandling. Langtidsdata indikerer økende effekt over tid, der rundt 50 % av pasientene blir respondere (≥ 50 % anfallsreduksjon), og nesten én av tre får en reduksjon på 75 % mens anfallsfrihet forekommer hos 7–10 %. 12131415 Det foreligger kun én randomisert studie hos barn, som indikerer noe svakere effekt enn hos voksne. En metaanalyse av pediatriske studier rapporterer responderrater på rundt 55 % og anfallsfrihet på ca. 11 %.16 En Cochrane-oversikt fra 2022 støtter en moderat effekt av VNS, men peker på metodologiske begrensninger i dokumentasjonen. 17

VNS er primært godkjent for fokal epilepsi, men benyttes også off-label ved generalisert og multifokal epilepsi. Det foreligger ingen RCT-er for primær generalisert epilepsi, men observasjonsstudier viser responderrater på rundt 40–60 %, sammenlignbart med fokal epilepsi. 181920

Ved utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier, særlig Lennox–Gastaut syndrom og Dravet syndrom, er dokumentasjonen hovedsakelig basert på klasse III-studier og metaanalyser av disse. Responderrater på omkring 40-50 % er rapportert, mens anfallsfrihet forekommer sjeldent. 2122

Nyere studier tyder på at VNS kan være spesielt effektiv ved atoniske og toniske anfall, samt hos pasienter med post-traumatisk og post-apoplektisk epilepsi.122324

I tillegg til anfallsreduserende effekt er VNS vist å kunne forkorte både iktal og postiktal fase samt redusere forekomsten av status epilepticus. 1825 Behandlingen er også assosiert med forbedret livskvalitet, økte kvalitetsjusterte leveår samt antidepressiv effekt, bedret våkenhet og konsentrasjonsevne. 262728 En populasjonsbasert studie indikerer at VNS kan være forbundet med redusert risiko for SUDEP. 29

Etterlevelse (adherence) er ikke et problem, ettersom denne behandlingen pågår automatisk hele døgnet. Studier har vist at > 70 % av pasienter som behandles med VNS velger å erstatte enheten når batteritiden utløper, noe som indikerer at de fleste opplever behandlingen som nyttig.12 Regelmessige kontroller er nødvendig for å optimalisere behandlingen og overvåke batterikapasitet og kontrollere at enheten fungerer som forutsatt.

De vanligste bivirkningene er heshet, hoste, kortpusthet, smerter i halsen og svelgeproblemer i forbindelse med stimuleringen. Disse symptomene avtar som regel med tiden. 123031Er det tvil om symptomene er VNS-relaterte eller ikke, kan en prøve stoppe stimuleringen ved å plassere magneten midlertidig over generatoren for å se om symptomene forsvinner. VNS bør imidlertid ikke stoppes i lang tid, dvs. >60 minutter av gangen.

Da VNS er indisert hos pasienter med legemiddelresistent epilepsi som ikke er egnet for epilepsikirurgi, bør alle pasienter først vurderes og avklares i forhold til om de er egnet for epilepsikirurgi.

Pasienter som kan være kandidater for VNS kan søkes til SSE eller til universitetssykehus som tilbyr slik implantasjon (St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus). Epilepsidiagnosen bør være godt dokumentert, helst gjennom anfallsregistreringer med video-EEG, og pasienten må være avklart som ikke kandidat for resektiv epilepsikirurgi.

Etter implantasjonen kan pasientene følges opp ved lokalsykehuset med tilsyn fra barnelege eller nevrolog som har erfaring med VNS.

Nyere forskning viser at stimuleringsstyrken er den viktigste innstillingen som er forbundet med god effekt av behandlingen der økning av styrken med 1 mA nærmest dobler sannsynlighet for å oppnå ≥ 75% anfallsreduksjon og et stimulasjonsstyrke mellom 1,6 mA og 2,1 mA gi best effekt hos de fleste pasienter.  3233 Det er foreløpig lite kunnskap om hvilke andre innstillinger har best effekt.

Det er vanlig å starte med standard stimulering, dvs. 30 sekunder stimulering og 5 minutter pause, og med en gradvis økning av strømstyrke inntil effekt eller bivirkninger. Ved manglende effekt kan man øke stimuleringstiden. En bør imidlertid unngå lengre på-tid enn av-tid. Når det gjelder frekvens og pulsbredde brukes mest 20 eller 30 Hz frekvens, og 250 eller 500 μsek pulsbredde. Pulsbredde på 130 μsek kan brukes ved uttalte bivirkninger, men effekten er usikker.

Pasienter med VNS bør ikke utsettes for sterke elektromagnetiske felt. Alle typer diatermi, inkludert mikrobølge-, kortbølge- samt terapeutisk ultralyddiatermi, må unngås. Diagnostisk ultralyd, samt vanlig røntgen og CT er ikke kontraindisert.

Ved kirurgiske inngrep nær generatoren i brystet bør man ikke bruke elektrokoagulering.

Magneten kan ødelegge bankkort og påvirke elektronisk utstyr. Magneten bør derfor holdes på god avstand, minst 25 cm, fra slike gjenstander.

MR kan utføres på pasienter med VNS forutsatt at man følger gitte retningslinjer.34 Før enhver MR-undersøkelse må radiologen informeres om at pasienten har VNS.

Ved radiologiske avdelinger er det etablert rutiner for gjennomføring av undersøkelsen.

Det er trygt å utføre MR ved:

Hos pasienter, som har implantert en nyere modell VNS (modeller 103, 105, 106 og 1000), samt pasienter som har fått eksplantert VNS og har ledningsrest, som er kortere enn 2 cm:

• MR med lokale hode- eller ekstremitets- spoler, enten de er kun sendende eller både sendende og mottagende, så lenge skanningen er utenom C7-Th8 område
• MR med sendende kroppsspoler kan utføres utenom området C7-L3

Hos pasienter, som har implantert en eldre VNS- modell (modeller 102, 102 R, 104, samt 100 og 101), samt pasienter som har fått eksplantert VNS og har ledningsrest, som er lengre enn 2 cm:

• MR kan utføres kun med lokale hode- eller ekstremitetsspoler, som er både sendende og mottagende, så lenge skanningen er utenom C7-Th8 område
• MR av hode kun med hodespole som er både sendende og mottagende (transmit/receive RF head coil)
• MR av håndledd/hånd, samt fra kne og nedover med kun sender/mottaker spoler (transmit /receive coil

MR bør ikke utføres ved:

• Åpne MR-scannere
• Andre MR system enn 1.5T eller 3T

Helsepersonell med tilgang til VNS programmeringssystem må forberede VNS stimulatoren før pasienten går inn i rommet med MR-skanneren. Etter at MR-undersøkelsen er utført må VNS systemet reprogrammeres.

Instruksjoner før MR-undersøkelse:

• Undersøk VNS stimulatoren og lagre (skrive ned) stimulatorinnstillingene
• Utføre System Diagnostics for å forsikre at stimulatoren fungerer som den skal. Impedansen bør være OK. NB! Pasienter med ledningsbrudd/høy impedance bør ikke utføre MR
• Reprogrammer Output Current på både Normal Mode og Magnet Mode til 0.0 mA.
• For modell 106, Aspire) eller modell 1000 Sentiva bør i tillegg AutoStim Current innstilles til 0.0 mA og Seizure Detection=“OFF”
• Avles/undersøk stimulatoren for å sikre at programmeringen virket

Instruksjon etter gjennomført MR-undersøkelse:

• Undersøk VNS stimulatoren, og reprogrammer pasient ID og dato hvis disse har blitt nullstilt under MR scanningen
• Programmer pasientens parameterinnstillinger slik de var før prosedyren
• Utfør System Diagnostics. Resultatet skal angi Impedance=OK
• Avles/undersøk stimulatoren igjen for å sjekke at reprogrammeringen var vellykket

metodrapport_uten_søk_20_10_2022.pdf